Første stopp var Vannkanten. Badeland. Bading er guttas favoritt, og med de store på svømmekurs på fredagene, var det mange som ville vise sine ferdigheter i bassenget i dag. Lillestore, som var livredd for vann i sommer, løper rundt i baderingen sin og legger seg både på mage og rygg og rundt og rundt i den. I dag skulle han forsøke seg på hopping fra kanten fant han ut, både med og uten ring, så det var greit å ha en voksen på ham til enhver tid.
Den andre voksne hadde storelille limt fast til kroppen. Han var usjarmerende pysete og klamret seg fast, ville bare slappe av hvis mor brukte mild og overtalende stemme med mantraet; dette er så deilig, du liker å bade, du, dette var vel deilig? Åh, så godt å bade - om igjen og om igjen. Det hjalp litt å komme opp i varmtvannsbassenget, men stort sett var tåkeluren i gang. Litt uvanlig til ham å være, men sånn var det nå i dag.
Storesøster var skikkelig tenåringssur fra hun oppdaget at armringene ikke var med. At hun har bortimot har lært å svømme spilte ingen rolle. Hun sto gode ti minutter med armene i kryss over brystet, nektende. Før hun tilslutt lot seg overtale til å vise noen kunster, og tilslutt fikk kapret en gigantbadering som var til utlåns.
Storebror er personifisert lykke. Et stort glis fra øre til øre, mens svømmebrillene presser nettopp ørene sjarmerende utover, som på en av dvergene. Han dukket og svømte og viste seg gladelig fram, og holdt på å dåne av glede da bestekompisen Kristian dukket opp, med lillesøster og pappa. Pappaen er finner på allskens sprell i bassenget, så han hadde hele gjengen (med unntak av den fastklistrede storelille) kretsende rundt seg som småpiraya i vannet. Med tre badematter etterhverandre fikk de til og med "gå på vannet", eller løpe da - foruten gikk de jo rett til bunns!
Etter badingen skulle Kristian og kompani ut på favorittøya i havgapet, og vi satte likegodt kursen den veien vi også. Planlagt kafèbesøk var uaktuelt med barn så yre. De løp i fem-seks forskjellige retninger så raskt at vi rett og slett inntok lunsjen i bilen, og gjorde ærend underveis i retning havet.
 |
| Høyt gress, korte bein. Pause. |
Vel fremme var gode oldefar på 91 klar og glad for besøk, og både den levende tokilos hummeren på kjøkkengulvet hos gammelonkel, og de deilige vaflene til tante var stor suksess. Godt var det også å komme ut og løpe fra seg i marka da syltetøyet fant vei ut i lemmene. Storebror og Kristian var de skumleste sjørørverne du kan tenke deg, og en rusten gjerdestolpe var superspennende gammel skatt. Jentene fant hverandre, og gutta fant vanndammer, mens de voksne fikk se det herlige huset tante I bygger i vannkanten. Nesten ferdig! En hyggelig passiar med mors grandtante og grandonkel (på 89) ble det jammen også tid til.
Men nesa måtte vendes hjemover, lørdagshandelen var jo galant hoppet over, sammen med kafebesøket, og hjemme nærmet det seg barnetv. Det var da storebror glatt foreslo en tur på McDonalds. Og denne gangen var ikke mor og far leie å be. Om det ikke akkurat kan kalles middag, så ble det ihvertfall mat, uten de store anstrengelsene fra de voksne. Og når "gaven" i den sunne varianten av Happy Meal faktisk var en flott bok, vel da føltes det ikke så halvgæærnt å spise på kjappmatrestaurant.
Dagens bildespesial vitner om ballongmoro i påvente av servering:
Vel hjemme, via matbutikken og posten, var det fire vel fornøyde små som koste seg med barnetv, litt lørdagsgodis og kveldsgrøt, før de pent og pyntelig fant sengene etter lesing og sang.
Nå brettes tre fulle kurver med rene klær - og skulle ikke forundre meg om det blir tid til en kveldssnacks også; krabbeklør. Takk snille onkel!!
En herlig lørdag. Uten tvil!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar