Kjernefamilie a la svingen

De to store reiser på hyttetur, så da blir vi en litt mindre familiekjerne denne helgen. To barn; det er nesten som å ha fri!

Fra hytteturen i påsken.

De store får masse oppmerksomhet fra besteforeldrene, får være lenge oppe, fiske og gå i trollskogen, mens gutta får all fokus her hjemme. Det er godt for alle!

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det er krevende å gi fire barn all oppmerksomheten de trenger. Alle fortjener å bli sett, alle trenger varme, kos, glede og oppfølging. Og det er lite jeg heller vil bruke tiden min på; men det er likevel sånn at jeg føler det ikke er tid nok. Jeg skulle så gjerne gitt dem mer, av alt.

Siden vi har strevd litt med å få ønskebarna, fikk vi allerede spørsmål da vi ville prøve på nummer to, på om det nå var så "lurt". Og jeg har tenkt tanken, noen ganger, på om det var riktig av oss å gå igang igjen, for vi har ofret mye i strabasene for å få barn. Samtidig har vi hatt et sterkt ønske om familie - og om søsken til de små. Og jeg ser nå, hvilken kjærlighet de har til hverandre - og hvor store glede de har av søsknene sine. Og jeg føler meg så rik!

Og jeg føler ikke at de får mindre oppmerksomhet eller kjærlighet enn de ville fått om vi var færre! Såvisst, ikke! Det er ikke barna som ofres, uansett, det er alt utenom! Vi har full fokus på familien, så får det heller være at det blir mindre tid til annet, som single har tid og lyst å bruke tiden på. Visst er det intenst i småbarnsfasen, men det blir da rikelig tid til å tenke på seg selv "down the road".

Slik det er nå, er vi hjemme hver ettermiddag, sammen med barna. Spiser sammen, leser, leker, koser. Tilstede. Sammen. Familien! Ettermiddagene er vernet. Jobben kobles ut - vi logger oss heller på igjen om kvelden, og gjør husarbeid og utomhusaktiviteter etter alle er lagt.

Det er ikke sjelden jeg får spørsmål om hvordan jeg rekker alt, og da må jeg bare si at; det er det vel ingen som gjør? Vi må prioritere, velge og velge bort, og så begynner vi å bli veldig gode på smarte løsninger!

Det blir et jag fra morgen til kveld, for å rekke alt - og da gjelder det å nyte øyeblikkene, tenker jeg. Og når kvelden kommer, da ligger jeg ofte og tenker på hvor heldig jeg er. Fire, friske små, som gjør så utrolig mye rart!

Jeg fant noen gode søskenbilder jeg fikk lyst å dele:

Lite visste de hvor virkelig dette skulle bli!

Bæstevænna. Noen ganger.

Søskenflokken. Mitt favorittbilde.