Blir barna våre 200 år gamle?

– I framtiden skulle vi kunne bli ti ganger eldre. Hvorfor ikke? Det kommer til å ta tid å nå dit, men det er absolutt ingen umulighet. Min oppfatning er at det er ganske trolig at et barn som i dag er ganske lite, vil kunne bli mer enn 200 år, sier demografen James Vaupel i ”Aldringens gåte” gjengitt i Aftonbladet. Boka kommer ut i 2013.

Vaupel hevder ett av to barn kan bli over 200 år gamle. 200, smak på den!

Norge er allerede blant de åtte-ti land i verden med høyest forventet levealder ved fødselen. I 2011 var forventet levealder for kvinner 83,5 år og for menn 79,0 år, rundt 80, altså, ikke 200. 

Her vi sitter i dag, er det vanskelig å se for seg feiring av en 200-årsdag. Mot slutten av 1800-tallet var forventet levealder i Norge snautt 50 år, siden har forventet levealder økt med 30 år, ifølge FHI.


Nedgangen i spedbarnsdødelighet, bedre levekår med bedre hygiene, bostedsforhold og ernæring, og utvikling av vaksiner og behandlingstilbud er hovedårsakene til at forventet levealder øker.  

Da bestefar var ung, var de skikkelig gamle i 60-årsalderen. En og annen ble jo eldre også da, men de falt tidlig fra, de fleste. Selv ble bestefar, til sin egen store overraskelse, nesten 93, og var like klar i toppen, selv om kroppen var noget skranten. Men 100 år til?

Samfunnet slik vi kjenner det, står foran store endringer, om vi skal leve så mye lenger. De store vyene om pensjonsreform, fysisk form, overbefolkning og levealdersjustering skal jeg ikke dra her. Lufter tanken, bare, og ser for meg mine fem små feire et skikkelig 500-årskalas, om ikke 1000 (!!), sammen.

Mon jeg får være med?

Fra mann til far - en småbarnsfars bekjennelser

Jeg har forelsket meg. I en pappa. En småbarnsfar, som ikke er far til mine barn. Men rett og slett en pappablogger, som setter ord på alt det jeg håper og tenker og tror at min fåmælte mann tenker og føler, og litt til.

Les "en småbarnsfars bekjennelser", så skjønner du hva jeg mener! Bloggen "Pappahjerte - for tøffe menn med myke hjerter" får min varmeste anbefaling i dag.

Made by me Moradi

Stuptrøtte barn, høye på sukker? Ikke i år heller!

Du kan si mye godt om tradisjoner, og lite gjør meg mer rørt enn "Deilig er jorden" på julaften. For slekt skal følge slekters gang, og det er vel nettopp storfamilien vår et eksempel på.

Jeg husker så godt sene julekvelder hjemme. Etter kirketid, og etter at far hadde forsynt seg minst tre ganger av julematen. Og spist. Sakte. Så var det oppvasken, så var det å sette frem kaffe og julekaker, og da, først da, var det snakk om gaver. Og det var ikke kirke klokken 15, nei. 16 skulle det være. Sølvguttene 17, så middag. Laaang middag. Og så, wait for it. Julegaver. En og en. En til hver, en av gangen. Jeg husker andre fikk alle sine på en gang og alle åpnet i ett. Sånn var det ikke hos oss. Og dermed varte det lenge, det var småkaker, godsaker, gaver og takk og klem for hver eneste. Helt nydelig. Men seint.

Sånn blir det ikke i år. Tradisjoner må vike, for stuptrøtte barn, høye på sukker og gaver og mye vil ha mer, det har jo fint lite med julestemning å gjøre, egentlig.

Vi kjører vårt eget løp, rett og slett. Inspirert av amerikansk jul? Vil noen spørre. Praktisk, er svaret.

Julestrømpe juledags morgen. Julegrøt. Kirken. Julemiddag, og glade, gode og mette i seng omtrent til vanlig tid.

Førstedag, etter godfrokost. Gaver. Og hele dagen foran oss.  Gleder meg!

... og fireåringene har pynta tre'

Det er tidlig julemorgen. Treet står pyntet i stua. Og store barneøyne ser forundret på dette fantastiske, lysende vakre som har dukket opp over natta.

Helt sånn ble det ikke i år heller. Vi pynter sammen. Og når to fireåringer bidrar, så er det ingen som kan komme å si at ikke en Angry Bird er enn fullgod julekule. Den er jo både rød og fin.

Hele stua dufter deilig av granbar, fra treet far har hugget i skogen like ved.

Eller bare nesten - for storesøster foreslo, og har jo så rett, at vi må droppe et dryssende tre, nå som lillesøster akkurat har mestret pinsettgrepet, og spiser alt hun finner av stort og smått på gulvet.

Så til halv pris på Hageland, fant vi dette. Strekker seg til to meter, og synes fint fra veien. Som seg hør og bør her i svingen. Fint, vel?

Men så har det seg jo slik, at lillesøster kravler og kryper. Og klatrer. Så i år, som tidligere år, har vi juksa litt.

Stua fremstår muligens litt annerledes fra en annen vinkel.

Ingen har vel bedre plass under juletreet enn oss? Bare vent til nissen har vært her!

Røykvarsleren, da?

Desember er brannmåneden fremfor alle. Stearinlys og staker av ymse kvalitet, overbelastede stikkontakter og fyr på peisen...

...så har dere sjekket røykvarsleren i det siste?

Bildet er lånt fra alt til bolig.no

Før jul i fjor byttet vi to av seks varslere i en etasje. De var av samme årgang, men detektoren fungerte ikke, selv om varsleren ulte fint og flott og blinket som den skulle.

Når du trykker på knappen sjekker du bare at batteriet fungerer, nemlig. Det er viktig å utløse alarmen med røyk i ny og ne, for å sjekke detektoren også!

For å teste med røyk kan du bruke en spesialfyrstikk eller egen "sprayboks med røyk", eller rett og slett et dårlig telys, som oser veldig når du blåser det ut under varsleren.

Du må også tenke igjennom hvor du plasserer røykvarsleren i taket. Loven sier at den skal plasseres minimum en halv meter fra veggen.

De fleste som omkommer i brann i egen bolig, dør som følge av røykforgiftning.

Undersøkelser fra forsikringsbransjen, viser at bare en av ti har hatt brannøvelse hjemme. En av tre har ikke engang snakket med barna sine om hva de skal gjøre i tilfelle brann! Har du?

Barn reagerer ulikt, og små barn kan fort gjemme seg hvis de blir skremt, hva gjør vi da?

Å øve gir ingen garanti for at alt går knirkefritt den dagen det virkelig er behov for å komme seg ut. Men det øker i alle fall sannsynligheten for at det går bra.

Trenger vi flere grunner enn det?

Menneskerettigheter og barnløshet

Helse-Norge er heldigvis fundert på politiske prioriteringer, ikke på menneskerettigheter!

Bergens Tidende formidler denne uken at Erna Solberg og Julie Brodtkorb Voldbergs argument mot nye former for assistert befruktning, er at det ikke er en menneskerett å få barn. Jeg steiler. Hva i ALL VERDEN har menneskerettigheter med barnløshet å gjøre? Uttalelsen viser at dere neppe har lest menneskerettighetskonvensjonen?

Vi hører det til stadighet, samme populistiske argumentasjon, igjen og igjen, men her er hva som faktisk står i
FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, sivile og politiske rettigheter:
"Del III, Artikkel 23:
2. Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å stifte ekteskap og danne familie."

Dette kan da tolkes dithen at det ihvertfall er en menneskerett å få lov til å prøve å få barn?

Personlig synes jeg menneskerettigheter er komplett irrelevant i denne saken. Det er ingen menneskerett å bli frisk heller, men folk får likefullt behandling for sykdommer!?

Mer enn 160.000 nordmenn er ufrivillig barnløse. Verdens helseorganinsasjon slår fast at infertilitet er en sykdom. I Norge har vi rett til nødvendig helsehjelp, derfor gis det også støtte til infertilitetsbehandling, pålagt solide egenandeler.

Det er ingen menneskerett å få studielån, pensjon, barnehageplass, kontantstøtte, asfalterte veier, eller trygd for den saks skyld.

Hvorfor skal akkurat barnløshet som diagnose og sosialt fenomen stigmatiseres på denne måten? Et fjasete populistisk argument? Dette er forsvarlig medisinsk behandling som kommer alle i samfunnet til gode! Hvis vi skal som begrense alt i Norge (og verden) til kun menneskerettigheter blir det ganske snevert.

Helse-Norge er heldigvis fundert på politiske prioriteringer, ikke på menneskerettigheter. Det er disse prioriteringene som til syvende og sist avgjør hvilke pasienter med hvilke diagnoser som skal få behandling, og hvor mye penger som skal brukes til dette. Hvem snakker om menneskerettigheter når det gjelder andre diagoser? Snorkeproblematikk? Fedme? Selvbestemt abort? KOLS? Kosmetiske skavanker? Mange har fertilitetsproblem som ikke skyldes høy alder, men medisinske tilstander som også kan ramme yngre kvinner og menn. Regnestykket for et IVF/ICSI-barn: Produksjonskostnad 175 000 kr Vedlikehold og drift (skole, lege mm fram til 18 år) 1 600 000 kr Inntjening (betalt skatt mm) 16 000 000 kr Overskudd: 14 225 000 kr   Støtten som ytes til assistert befruktning og adopsjon gir mangedobbelt igjen i skattepenger. Slik jeg forstår det så får vi ikke nok barn i Norge til å finansiere alle velferdsgodene vi har - deriblant helsesektoren om noen år. Så vi trenger rett og slett flere barn ;)   - Det er respektløst overfor ufrivillig barnløse å argumentere med at det ikke er noen menneskerett å få barn, sier Anniken Huitfeldt til Aftenposten.     Det er jeg jammen enig i! Og hvis Høyre ikke kjenner assistert befruktning bedre enn den siste ukens medieoppslag skulle tilsi, blir jeg jammen skremt. Ved en inkurie fikk jeg den kristne avisa Dagen i posten i uken som gikk. De hadde en knallgod dobbeltside om embryoadopsjon. Helt uventet positiv og informativ lesing fra den kanten. De presenterer blant annet organisasjonen Nightlight, som fronter kristen embryoadopsjon i den tro at Gud allerede har skapt livet - og at det er en større synd om embryoet skulle gå til grunne, enn om det blir adoptert og får vokse opp hos en annen kristen familie.   Men Høyre, de putler på om menneskerettigheter, de. Vi kunne jo følge deres tanker - og gå igjennom hele statsbudjettet og fjerne vi alt som ikke er menneskerett? Det ville kutte ned på den vanlige borgers skattebyrde, og vi ville sitte med et enormt overskudd. Vi kan fjerne alle skatter, avgifter, gebyrer og toll. Så kan vi dele ut, til befolkningen, resten av oljeinntektene etter "menneskerettighetskostnadene" er betalt. Det er ingen menneskerett å få betalt for å tro, så støtte til trossamfunn kuttes ut. Det er ingen menneskerett å få så god pensjonsordning som politikerne får, så den fjernes. Det er ingen menneskerett å få sponset operabiletter, så operaen som er betalt av alle, blir fra nå av friområde som vi fritt kan benytte som vi vil. Vi kan jo ligge an til å få et storveis samfunn, basert på menneskerettighetene? Egentlig trenger vi ikke så mange politikere og byråkrater heller, når alle funksjoner vi ikke kan kreve som menneskerettighet skal fjernes. Nei, det er ikke vanskelig å sette ting på spissen, selvsagt.   Hvis en ser litt større på det, enn den åpenbare politikerfrykten for designerbabyer og surrogati, så er det på høy tid at infertile kvinner får rett til samme hjelp som infertile menn har hatt i generasjoner - donasjon. Det kreves en celle fra hvert kjønn, de er like mye verd! I min bok.

Men jeg skal gi meg, jeg. Litt engasjert, bare.

Små gleder, et slektstre

Jeg har en sær hobby. Ikke er det wordfeud, ikke er det sudoku, ikke er det dataspill eller strikking. Men minst like spennende! For hver gåte jeg løser dukker det opp minst fire nye - utfordrende, interessant og nært. For det er slektsgransking, faktisk, og gjennom noen års iherdig leting har jeg nå over 22.000 navn i databasen.

Velsignet som jeg er med god husk for navn og nummer, er det mange nye bekjente som har fått spørsmålet - etternavnet ditt, det er et Austevollsnavn, ikkesant? Da er vi nok i slekt! Det samme gjelder navn fra store deler av Sotra og fra Hallingdal, og gitte navn fra Holland og den store verden ellers. Selvfølgelig litt sært for de fleste, men moro for meg! Ekstra fascinerende i dag, med medier som Facebook, hvor veien er kort til kontakt, ny informasjon og oppdatert viten.

I helgen koste jeg meg veldig med å oppdatere treet, og stor var gleden da jeg oppdaget at amerikanerne har digitalisert mengder av nye kilder! Spesielt var jeg på jakt etter mer informasjon om mannens oldemor, henne har vi lyst å kalle opp, når sistemann kommer i mars - og da er det jo "viktig" å vite litt om opphavet, synes jeg. Og jeg fant, jeg fant! Veldig artig.
Jeg fant også originale vigselsattester fra riktig gamle dager, og bekreftelser på at en oldefar var blant de første som fikk land over there etter the Homestead Act av 1862. Plutselig var historien så nær!

I Norge er det grenser for hvor langt bakover du kan komme, så jeg står fast både her og der, og jobber ikke så ofte med dette som før. Men helgen ble et kjærkommet slektsavbrekk, og innimellom hjelper jeg andre å finne veien videre med sine aner - rett som det er dukker det opp noe matnyttig til eget tre også.

Mange timers arbeid er lagt ned i forskning og dokumentasjon av disse anene. Det er litt av et puslespill, og jeg jobber kontinuerlig med å sjekke og dobbeltsjekke mot tilgjengelige kilder. Alle korrigeringer og tillegg mottas med takk!

Folkets Ikea-katalog, og vi

På forsommeren ble vi kontaktet av noen som ville sende Ikea hjem til oss. De trengte vel en storfamilie :)
Litt betenkningstid, og vi sa velkommen. Her finner du resultatet:

Folkets IKEA-katalog

Det er også tre bilder på side 40, et stort på side 52, og hele gjengen på siste side... Men alt i alt slapp vi billig unna, synes jeg. Mest moro, dette!

The wolves within

En Cherokeeindianer satt og snakket med sitt barnebarn. Han sa:
I alle mennesker bor det to ulver som sloss. Den ene er ond; 

Det er sinne, frykt, misunnelse, sjalusi, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, løgn, hovering, overlegenhet og egoisme. 

Den andre er god; Det er glede, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, velvilje, empati, sannhet og tillit.
 

Hvilken ulv vinner? spurte barnet.
Den du mater, svarte bestefaren. 

 
- Old Cherokee Legend 

Tre fantastiske år siden vi fikk to på en gang

Denne helgen er det tre år siden verdens fineste gutter kom til oss. Tre hektiske år med glede og latter, og stor takknemlighet for at alt har gått så bra.

For tre år siden i dag var siste strøk malt på listene på barnerommet, samme dag kom endelig vogna vi hadde ventet på siden juni. Tanta har vært på besøk fra utlandet i tre uker, og vi har spøkt med at hvis dere først skulle komme, så kunne dere jo gjøre det mens hun var her. Tirsdag kom også mine foreldre over fra østlandet, så hele slekta var samlet her i byen. Det skulle vise seg å være ”meant to be”.

Dagen etter snakket pappaen og jeg for første gang om fødebag og denslags, og ble enige om også å pakke en bag til storesøsken, i fall det ble overnatting borte for dem. Vi snakket litt rundt at dere faktisk kunne komme snart, lo litt av det, men var enige om at vi hadde et par ting vi skulle gjøre – hente frem, sette sammen – og at nå måtte vi ta tak i det. Men vi gjorde jo ingen ting den kvelden. Snakket om det bare, seint, etter at pappaen var kommet fra trening. Avtalte å lage en liste i morgen, og så gikk vi og la oss.

Natt til torsdag, 28. august. Jeg sov ikke godt. Var våken, og oppe for å tisse, seks ganger i løpet av fem små nattetimer, og lå i halvdøs på den ene siden jeg har kunnet ligge på, i det siste. Så hører jeg et knepp. Tenker: DEN lyden har jeg hørt før! Og kjenner det varme vannet renne mellom beina. Så ble det intenst!

1510 og 1521 var de ute, men først 2130 er også mor og far på barneklinikken, nyfødt intensiv, og jeg får et barn i armene. Jeg er komplett utmattet, men lykkelig, lykkelig, lykkelig. Full av tusen spørsmål, men ingenting annet betyr noe når jeg er sammen med to fine gutter.

Her har jeg blogget litt om dagene på Nyfødtintensiv. Og her finner du noen unike tvillingøyeblikk.

Ja, vi har barneforsikring! Har du?

De fleste barn kommer seg heldigvis gjennom oppveksten uten å rammes av store ulykker eller alvorlige sykdommer. Men familiene som rammes må kjempe og sloss mot leger, støtteordninger, ofre mye. En forsikring kan bidra - økonomisk - men også med riktig behandling.

Ja, vi har forsikret barna, fordi det gir oss muligheten til å forsørge familien hvis vi må være hjemmeværende i lang tid. Det vil bli knalltøft for hele famlien om alvorlig sykdom eller ulykke skulle ramme en av våre, på så mange plan - også økonomisk hvor det kan bli vanskelig å betjene gjeld og å beholde huset, og ta vare på de andre små og hverandre, midt i alt. Har sett så tragiske utfall for familier som har måttet ofre alt og står igjen på bar bakke...

Barneforsikring er et ekstra sikkerhetsnett i forhold til Folketrygden.

Forsikringen vi har gir erstatning på inntil to millioner kroner hvis barnet får en varig fysisk skade som skyldes ulykkesskade eller sykdom. En slik skade kan hindre barnet å jobbe som voksen, og barnet risikerer å leve på minimumsinntekt hele livet.

Forsikringen dekker utgifter til medisinsk behandling etter ulykke, f.eks. lege-, tannlege og reiseutgifter, gir dagpenger til foreldre som må være hos barn som er innlagt på sykehus og dermed ikke kan jobbe. Den dekker foreldrenes merutgifter til pleie og tilsyn, utover det NAVs hjelpestønad gir. Den dekker tekniske hjelpemidler og ombygging av bolig, utover det du får fra NAV.

Forsikringen gir utbetaling på 300.000 kroner hvis barnet blir diagnostisert med kreft, leddgikt eller brannskader (ni sykdommer).

Vi har også behandlingsforsikring som sikrer rask tilgang til medisinsk behandling i det private helsevesenet, også utenlands. Vi har da garanti om innleggelse/behandling innen 21 virkedager. Operasjon, utredning og behandling hos spesialist, medisiner som inngår i behandlingen, behandling hos fysioterapeut, manuell terapeut, kiropraktor, naprapat, klassisk akupunktør, psykolog og psykiater. Tekniske hjelpemidler etter operasjon. Tannbehandling oppstått i forbindelse med sykdom som behandles. Nødvendige reise- og oppholdsutgifter i forbindelse med operasjon og behandling. Reiseledsager når dette er medisinsk nødvendig. Gjenopptrening etter innleggelse og operasjon. Behandling for rus- og spillavvenning.

Jeg har satt meg inn i dette, og for oss er det riktig.  Har du forsikret deg og dine?

Se opp for markoranere!

I serien ord og uttrykk en femåring kan lire av seg, er vi i dag kommet til:

Markoranere.

Etter litt graving har vi utelukket marokkanere, fordi de ikke er brune.

De må skytes.

Og hvorfor det?

Fordi de har sprøyter.

Det høres jo ikke bra ut i det hele tatt.

Narkomane?

Narkomane.

Javisst, ja. Hvorfor ikke bruke søndagsettermiddagen på en prat om sprøytenarkomane, hvorfor, hvordan, og hvorfor vi lar sprøyter ligge om vi finner dem.

Hvorfor ikke se til Sverige?

Norske foreldre kan nå ta opptil 57 uker permisjon. Det er helt strålende! De rødgrønne skal absolutt få ros for å ha satt fokus på foreldrepermisjonen!
Men de vil gjerne ha skryt for å ha økt permisjonen forbeholdt far fra 5 til 12 uker. Der er jeg ikke ensidig positiv, gitt. Pappaen i kringlaheimen har tatt masse permisjon han. 16 uker, pluss ferie allerede i 2003!

Det som ergrer familien her litt, rent politisk, er at regjeringen ikke stoler på at vi kan prioritere og planlegge permisjon selv. Men nå har vi ikke akkurat flere barn på beddingen, da, så veldig plaget er vi ikke av slike tanker.

Det en dog kan lure på, er hvorfor i allverden kan ikke far opparbeide egne permisjonsrettigheter, hvis det skal være så "likestilt"?

Og hvorfor ikke se til Sverige, hvor de har langt mer fleksibelt uttak av permisjon. 480 dager totalt, mot 399 i Norge. 60 dager forbeholdt hver av foreldrene.

Foreldrepengene kan utbetales som hel, trefjerdedels, halv, en fjerdedels eller en åttendedels erstatning.

Ved flerbarnsfødsel får svenskene ytterligere 180 dager for hvert barn utover det første, ikke skarve 35 ved 100 prosent eller 49 ved 80 prosents utbetaling i Norge. Staten sparte rett og slett 39 uker på at vi fikk to barn i ett jafs.

Likevel, selvsagt er jeg takknemlig for gode ordninger, og glad for at vi satt barn til verden i Norden. Jeg er helt klart for, jeg, for fleksibilitet, for god tid til barna - for dem som ønsker det og dem som trenger det. Men det betyr jo ikke at ikke ordningen kan justeres enda litt til. Kom igjen, da. Look to Sweden!

Om dritt og kreditt

Jeg:
- Ånei, jeg har ikke kontanter!
Tulla:
- Du kan jo bare bruke detdrittkortet ditt!
Jeg:
- Eh? Hva sa du?
Tulla:
*uforstående*
Jeg:
- Ah; kredittkortet?

Mer enn vanlig opptatt av bil

Visste du at biler har ansikt? Helt fra han fikk fingrene i sin første da han såvidt var begynt å leke selv, har vår ene pode vært mer enn vanlig opptatt av bil.

Og det er jo ikke hvilke som helst biler, (eller jo, det er jo det), men lenge, lenge har bilene fra Cars-filmen vært favoritten. Derfor heter fremdeles grillen "munn" mens lykter heter "øyne".

Det er utrolig fascinerende å følge hans syn på trafikken! En bil av samme merke som familiens biler gjenkjennes øyeblikkelig. "Se, make pappabilen, men blå". Eller som i går, "Den er lik pappabilen, men den har litne øyne", og helt riktig, det var en eldre årsmodell med mindre lykter. Det kommer også kommentarer som manglende munn (der det ikke er grill), eller at en bil ikke er glad, eller ser sint ut. Pussig. Men når voksenøynene ser etter, så har han jo helt rett! 

Det som også er fascinerende, er at han aldri går lei. Han har favnen full av biler, opp og ned trapper, ut og inn, alltid en bil for hånden, og så kan han leke leeeenge. Helt alene, kjører på armlener, favorittplasen på sofaen, organiserer og dirigerer. Og gjerne helt i fred, ihverfall i fred for tvillingbroren, så han ikke stjeler eller gjør uorden i rekkene.

Han er ikke spesielt introvert, men vet å ta seg en pause fra maset og kjaset i familien, og det er jo helt greit. Lykken var stor da Gramma kom med alle pappaens biler fra 70-tallet. De har rett nok ikke fjes, men de kan fint sorteres etter farger og matchende merke, de også. Er det ikke rart?

Stigmatiserer barnløse

Både ufrivillig barnløse og adoptanter møter til stadighet argumentet at det ikke er noen menneskerett å få barn. Senest både 21. og 24. mai trykker Bergens Tidende den steile påstanden, og skribentene mener å vite svaret. Men har Sandvik i BT og Aadland fra Ottar tatt seg tid til å lese menneskerettighetskonvensjonen, hvor svaret er allerede gitt?

Dette står i FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, sivile og politiske rettigheter:
"Del III, Artikkel 23:
2. Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å stifte ekteskap og danne familie.

Hvorfor skal akkurat barnløshet som diagnose og sosialt fenomen stigmatiseres med slike påstander? Det er ingen menneskerett å få studielån, pensjon, barnehageplass, kontantstøtte, asfalterte veier, eller trygd for den saks skyld.

Det er ingen menneskerett å bli frisk heller, men folk får likevel behandling for sykdom.

Mer enn 160.000 nordmenn er ufrivillig barnløse. Verdens helseorganinsasjon slår fast at infertilitet er en sykdom. I Norge har vi rett til nødvendig helsehjelp, derfor gis det også støtte til infertilitetsbehandling, pålagt solide egenandeler. Helse-Norge er fundert på politiske prioriteringer, ikke på menneskerettigheter.

Supermødre

The Economist omtalte nettopp ny forskning på tvillingmødre og tvillinger basert på tall fra før og etter 1870. De kommer frem til at kvinner som får tvillinger har bedre helse, lever lengre og får flere barn enn kvinner som bare får enlinger. Konklusjonen er at tvillingmødre er supermødre.

Fem - og fantastisk!

Mor: - Du vet at jeg er glad i deg, sant?
Storebror: - Ja, du har jo sagt det! Du sier det hver dag og hver kveld!

Så gjør jeg visst noe rett som mor :)

Han har mye på hjertet denne karen. En gang laget han sin egen sang baki bilen:
"WogV er jeg glad i, A er jeg glad , mamma er jeg glad i, pappa er jeg glad i, og meg sjøl, og bilar".

En annen gang sa han at han var "veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig..... glad i meg. Hele veien hjem fra barnehagen!

Ta gjerne en kikk på sitatsamlingen. Han er herlig!

Det skal mer til!

Det skal mer til en en skarve trapp, for å sette punktum for en bestefar. Det skal mer til enn et fall, en ambulansetur og en sykehusseng å ta humøret fra en gammel sjarmør. Det skal mer til enn feber og infeksjon, for å dempe gleden av et hyggelig besøk, en god samtale og godt stell.
Har du nå engang blitt 91, så kan du jo likegjerne bli 92.

En bestefar er trygg og god
i alt han gjør og sier.
Han tar deg med til fortiden
på livets gamle stier.

Han oppmuntrer og trøster deg
på sin egen fine måte
og bringer latter'n frem igjen
selv om du ville gråte.

En bestefar er kunnskap
og erfaring uten like.
En bestefar er selve kongen
i vårt barndoms rike.

Klassiske tvillingøyeblikk. Double trouble!

THERE'S TWO TO WASH, THERE'S TWO TO DRY.
THERE'S TWO TO ARGUE, THERE'S TWO WHO CRY.
ONE'S IN THE MUD HAVING A BALL,
THE OTHER HOLDS A CRAYON,
ANOTHER MARKED WALL.
...
Vi kan med stor glede melde at vi alle har overlevd den komplett crazy perioden fra de var 13 (11 korrigert) til 24 måneder. Med tvillinggutter som runder 2,5, har ett og annet begynt å normalisere seg i heimen.

Til glede og forlystelse har vi her samlet en bunke actionbilder av turboguttene:

DOUBLE TROUBLE, DOUBLE TOYS
DOUBLE MESS AND DOUBLE NOISE

Begynner forsiktig med et lekkert matbilde...

Sommer hos mormor, 8 mnd korrigert.

Mormors lokk.

Kjøkkenaction 1, 11 mnd.

Kjøkkenaction 2, 11 mnd.

Egeninitiert trappefengsel, 11 mnd.

Klatremus lillemann.

JORDSKJELV??
Også her 11 måneder korrigert.

Mammas gavepapir, 11 mnd.

Uskyldig liten fyr, 11 mnd.

Sånn gikk dèt, avislesing, 11 mnd.

Skyldig? Jeg?

Så stakk vi oss vekk og leste litt til, 11 mnd.

Et skikkelig harry ett fra jula da de var passert året.

Første skikkelige krangel. Julegave: Gåbil, èn stk.

Nytt hus, nye muligheter, fra 14-24 mnd, korrigert:

High five!

En tornado (eller to) må ha truffet gangen?

Bare blåbær i barnehagen

Cherrio!

Sprittusj på mammas nye pc...

På tur med hver sin stol.

Fine parhester!

Ballongmoro

Regn

Jobbemenn

Dukkevogn

"Englebarn"

Sånn! Da vil noen kjenne seg igjen, noen glede seg, noen grue seg...

BUT THERE'S TWO TO KISS
THERE'S TWO TO HUG,
AND BEST OF ALL THERE'S TWO TO LOVE.