... og fireåringene har pynta tre'

Det er tidlig julemorgen. Treet står pyntet i stua. Og store barneøyne ser forundret på dette fantastiske, lysende vakre som har dukket opp over natta.

Helt sånn ble det ikke i år heller. Vi pynter sammen. Og når to fireåringer bidrar, så er det ingen som kan komme å si at ikke en Angry Bird er enn fullgod julekule. Den er jo både rød og fin.

Hele stua dufter deilig av granbar, fra treet far har hugget i skogen like ved.

Eller bare nesten - for storesøster foreslo, og har jo så rett, at vi må droppe et dryssende tre, nå som lillesøster akkurat har mestret pinsettgrepet, og spiser alt hun finner av stort og smått på gulvet.

Så til halv pris på Hageland, fant vi dette. Strekker seg til to meter, og synes fint fra veien. Som seg hør og bør her i svingen. Fint, vel?

Men så har det seg jo slik, at lillesøster kravler og kryper. Og klatrer. Så i år, som tidligere år, har vi juksa litt.

Stua fremstår muligens litt annerledes fra en annen vinkel.

Ingen har vel bedre plass under juletreet enn oss? Bare vent til nissen har vært her!