... og fireåringene har pynta tre'

Det er tidlig julemorgen. Treet står pyntet i stua. Og store barneøyne ser forundret på dette fantastiske, lysende vakre som har dukket opp over natta.

Helt sånn ble det ikke i år heller. Vi pynter sammen. Og når to fireåringer bidrar, så er det ingen som kan komme å si at ikke en Angry Bird er enn fullgod julekule. Den er jo både rød og fin.

Hele stua dufter deilig av granbar, fra treet far har hugget i skogen like ved.

Eller bare nesten - for storesøster foreslo, og har jo så rett, at vi må droppe et dryssende tre, nå som lillesøster akkurat har mestret pinsettgrepet, og spiser alt hun finner av stort og smått på gulvet.

Så til halv pris på Hageland, fant vi dette. Strekker seg til to meter, og synes fint fra veien. Som seg hør og bør her i svingen. Fint, vel?

Men så har det seg jo slik, at lillesøster kravler og kryper. Og klatrer. Så i år, som tidligere år, har vi juksa litt.

Stua fremstår muligens litt annerledes fra en annen vinkel.

Ingen har vel bedre plass under juletreet enn oss? Bare vent til nissen har vært her!

Røykvarsleren, da?

Desember er brannmåneden fremfor alle. Stearinlys og staker av ymse kvalitet, overbelastede stikkontakter og fyr på peisen...

...så har dere sjekket røykvarsleren i det siste?

Bildet er lånt fra alt til bolig.no

Før jul i fjor byttet vi to av seks varslere i en etasje. De var av samme årgang, men detektoren fungerte ikke, selv om varsleren ulte fint og flott og blinket som den skulle.

Når du trykker på knappen sjekker du bare at batteriet fungerer, nemlig. Det er viktig å utløse alarmen med røyk i ny og ne, for å sjekke detektoren også!

For å teste med røyk kan du bruke en spesialfyrstikk eller egen "sprayboks med røyk", eller rett og slett et dårlig telys, som oser veldig når du blåser det ut under varsleren.

Du må også tenke igjennom hvor du plasserer røykvarsleren i taket. Loven sier at den skal plasseres minimum en halv meter fra veggen.

De fleste som omkommer i brann i egen bolig, dør som følge av røykforgiftning.

Undersøkelser fra forsikringsbransjen, viser at bare en av ti har hatt brannøvelse hjemme. En av tre har ikke engang snakket med barna sine om hva de skal gjøre i tilfelle brann! Har du?

Barn reagerer ulikt, og små barn kan fort gjemme seg hvis de blir skremt, hva gjør vi da?

Å øve gir ingen garanti for at alt går knirkefritt den dagen det virkelig er behov for å komme seg ut. Men det øker i alle fall sannsynligheten for at det går bra.

Trenger vi flere grunner enn det?

Menneskerettigheter og barnløshet

Helse-Norge er heldigvis fundert på politiske prioriteringer, ikke på menneskerettigheter!

Bergens Tidende formidler denne uken at Erna Solberg og Julie Brodtkorb Voldbergs argument mot nye former for assistert befruktning, er at det ikke er en menneskerett å få barn. Jeg steiler. Hva i ALL VERDEN har menneskerettigheter med barnløshet å gjøre? Uttalelsen viser at dere neppe har lest menneskerettighetskonvensjonen?

Vi hører det til stadighet, samme populistiske argumentasjon, igjen og igjen, men her er hva som faktisk står i
FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, sivile og politiske rettigheter:
"Del III, Artikkel 23:
2. Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å stifte ekteskap og danne familie."

Dette kan da tolkes dithen at det ihvertfall er en menneskerett å få lov til å prøve å få barn?

Personlig synes jeg menneskerettigheter er komplett irrelevant i denne saken. Det er ingen menneskerett å bli frisk heller, men folk får likefullt behandling for sykdommer!?

Mer enn 160.000 nordmenn er ufrivillig barnløse. Verdens helseorganinsasjon slår fast at infertilitet er en sykdom. I Norge har vi rett til nødvendig helsehjelp, derfor gis det også støtte til infertilitetsbehandling, pålagt solide egenandeler.

Det er ingen menneskerett å få studielån, pensjon, barnehageplass, kontantstøtte, asfalterte veier, eller trygd for den saks skyld.

Hvorfor skal akkurat barnløshet som diagnose og sosialt fenomen stigmatiseres på denne måten? Et fjasete populistisk argument? Dette er forsvarlig medisinsk behandling som kommer alle i samfunnet til gode! Hvis vi skal som begrense alt i Norge (og verden) til kun menneskerettigheter blir det ganske snevert.

Helse-Norge er heldigvis fundert på politiske prioriteringer, ikke på menneskerettigheter. Det er disse prioriteringene som til syvende og sist avgjør hvilke pasienter med hvilke diagnoser som skal få behandling, og hvor mye penger som skal brukes til dette. Hvem snakker om menneskerettigheter når det gjelder andre diagoser? Snorkeproblematikk? Fedme? Selvbestemt abort? KOLS? Kosmetiske skavanker? Mange har fertilitetsproblem som ikke skyldes høy alder, men medisinske tilstander som også kan ramme yngre kvinner og menn. Regnestykket for et IVF/ICSI-barn: Produksjonskostnad 175 000 kr Vedlikehold og drift (skole, lege mm fram til 18 år) 1 600 000 kr Inntjening (betalt skatt mm) 16 000 000 kr Overskudd: 14 225 000 kr   Støtten som ytes til assistert befruktning og adopsjon gir mangedobbelt igjen i skattepenger. Slik jeg forstår det så får vi ikke nok barn i Norge til å finansiere alle velferdsgodene vi har - deriblant helsesektoren om noen år. Så vi trenger rett og slett flere barn ;)   - Det er respektløst overfor ufrivillig barnløse å argumentere med at det ikke er noen menneskerett å få barn, sier Anniken Huitfeldt til Aftenposten.     Det er jeg jammen enig i! Og hvis Høyre ikke kjenner assistert befruktning bedre enn den siste ukens medieoppslag skulle tilsi, blir jeg jammen skremt. Ved en inkurie fikk jeg den kristne avisa Dagen i posten i uken som gikk. De hadde en knallgod dobbeltside om embryoadopsjon. Helt uventet positiv og informativ lesing fra den kanten. De presenterer blant annet organisasjonen Nightlight, som fronter kristen embryoadopsjon i den tro at Gud allerede har skapt livet - og at det er en større synd om embryoet skulle gå til grunne, enn om det blir adoptert og får vokse opp hos en annen kristen familie.   Men Høyre, de putler på om menneskerettigheter, de. Vi kunne jo følge deres tanker - og gå igjennom hele statsbudjettet og fjerne vi alt som ikke er menneskerett? Det ville kutte ned på den vanlige borgers skattebyrde, og vi ville sitte med et enormt overskudd. Vi kan fjerne alle skatter, avgifter, gebyrer og toll. Så kan vi dele ut, til befolkningen, resten av oljeinntektene etter "menneskerettighetskostnadene" er betalt. Det er ingen menneskerett å få betalt for å tro, så støtte til trossamfunn kuttes ut. Det er ingen menneskerett å få så god pensjonsordning som politikerne får, så den fjernes. Det er ingen menneskerett å få sponset operabiletter, så operaen som er betalt av alle, blir fra nå av friområde som vi fritt kan benytte som vi vil. Vi kan jo ligge an til å få et storveis samfunn, basert på menneskerettighetene? Egentlig trenger vi ikke så mange politikere og byråkrater heller, når alle funksjoner vi ikke kan kreve som menneskerettighet skal fjernes. Nei, det er ikke vanskelig å sette ting på spissen, selvsagt.   Hvis en ser litt større på det, enn den åpenbare politikerfrykten for designerbabyer og surrogati, så er det på høy tid at infertile kvinner får rett til samme hjelp som infertile menn har hatt i generasjoner - donasjon. Det kreves en celle fra hvert kjønn, de er like mye verd! I min bok.

Men jeg skal gi meg, jeg. Litt engasjert, bare.

Små gleder, et slektstre

Jeg har en sær hobby. Ikke er det wordfeud, ikke er det sudoku, ikke er det dataspill eller strikking. Men minst like spennende! For hver gåte jeg løser dukker det opp minst fire nye - utfordrende, interessant og nært. For det er slektsgransking, faktisk, og gjennom noen års iherdig leting har jeg nå over 22.000 navn i databasen.

Velsignet som jeg er med god husk for navn og nummer, er det mange nye bekjente som har fått spørsmålet - etternavnet ditt, det er et Austevollsnavn, ikkesant? Da er vi nok i slekt! Det samme gjelder navn fra store deler av Sotra og fra Hallingdal, og gitte navn fra Holland og den store verden ellers. Selvfølgelig litt sært for de fleste, men moro for meg! Ekstra fascinerende i dag, med medier som Facebook, hvor veien er kort til kontakt, ny informasjon og oppdatert viten.

I helgen koste jeg meg veldig med å oppdatere treet, og stor var gleden da jeg oppdaget at amerikanerne har digitalisert mengder av nye kilder! Spesielt var jeg på jakt etter mer informasjon om mannens oldemor, henne har vi lyst å kalle opp, når sistemann kommer i mars - og da er det jo "viktig" å vite litt om opphavet, synes jeg. Og jeg fant, jeg fant! Veldig artig.
Jeg fant også originale vigselsattester fra riktig gamle dager, og bekreftelser på at en oldefar var blant de første som fikk land over there etter the Homestead Act av 1862. Plutselig var historien så nær!

I Norge er det grenser for hvor langt bakover du kan komme, så jeg står fast både her og der, og jobber ikke så ofte med dette som før. Men helgen ble et kjærkommet slektsavbrekk, og innimellom hjelper jeg andre å finne veien videre med sine aner - rett som det er dukker det opp noe matnyttig til eget tre også.

Mange timers arbeid er lagt ned i forskning og dokumentasjon av disse anene. Det er litt av et puslespill, og jeg jobber kontinuerlig med å sjekke og dobbeltsjekke mot tilgjengelige kilder. Alle korrigeringer og tillegg mottas med takk!

Folkets Ikea-katalog, og vi

På forsommeren ble vi kontaktet av noen som ville sende Ikea hjem til oss. De trengte vel en storfamilie :)
Litt betenkningstid, og vi sa velkommen. Her finner du resultatet:

Folkets IKEA-katalog

Det er også tre bilder på side 40, et stort på side 52, og hele gjengen på siste side... Men alt i alt slapp vi billig unna, synes jeg. Mest moro, dette!

The wolves within

En Cherokeeindianer satt og snakket med sitt barnebarn. Han sa:
I alle mennesker bor det to ulver som sloss. Den ene er ond; 

Det er sinne, frykt, misunnelse, sjalusi, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, løgn, hovering, overlegenhet og egoisme. 

Den andre er god; Det er glede, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, velvilje, empati, sannhet og tillit.
 

Hvilken ulv vinner? spurte barnet.
Den du mater, svarte bestefaren. 

 
- Old Cherokee Legend 

Tre fantastiske år siden vi fikk to på en gang

Denne helgen er det tre år siden verdens fineste gutter kom til oss. Tre hektiske år med glede og latter, og stor takknemlighet for at alt har gått så bra.

For tre år siden i dag var siste strøk malt på listene på barnerommet, samme dag kom endelig vogna vi hadde ventet på siden juni. Tanta har vært på besøk fra utlandet i tre uker, og vi har spøkt med at hvis dere først skulle komme, så kunne dere jo gjøre det mens hun var her. Tirsdag kom også mine foreldre over fra østlandet, så hele slekta var samlet her i byen. Det skulle vise seg å være ”meant to be”.

Dagen etter snakket pappaen og jeg for første gang om fødebag og denslags, og ble enige om også å pakke en bag til storesøsken, i fall det ble overnatting borte for dem. Vi snakket litt rundt at dere faktisk kunne komme snart, lo litt av det, men var enige om at vi hadde et par ting vi skulle gjøre – hente frem, sette sammen – og at nå måtte vi ta tak i det. Men vi gjorde jo ingen ting den kvelden. Snakket om det bare, seint, etter at pappaen var kommet fra trening. Avtalte å lage en liste i morgen, og så gikk vi og la oss.

Natt til torsdag, 28. august. Jeg sov ikke godt. Var våken, og oppe for å tisse, seks ganger i løpet av fem små nattetimer, og lå i halvdøs på den ene siden jeg har kunnet ligge på, i det siste. Så hører jeg et knepp. Tenker: DEN lyden har jeg hørt før! Og kjenner det varme vannet renne mellom beina. Så ble det intenst!

1510 og 1521 var de ute, men først 2130 er også mor og far på barneklinikken, nyfødt intensiv, og jeg får et barn i armene. Jeg er komplett utmattet, men lykkelig, lykkelig, lykkelig. Full av tusen spørsmål, men ingenting annet betyr noe når jeg er sammen med to fine gutter.

Her har jeg blogget litt om dagene på Nyfødtintensiv. Og her finner du noen unike tvillingøyeblikk.