Hvorfor ikke se til Sverige?

Norske foreldre kan nå ta opptil 57 uker permisjon. Det er helt strålende! De rødgrønne skal absolutt få ros for å ha satt fokus på foreldrepermisjonen!
Men de vil gjerne ha skryt for å ha økt permisjonen forbeholdt far fra 5 til 12 uker. Der er jeg ikke ensidig positiv, gitt. Pappaen i kringlaheimen har tatt masse permisjon han. 16 uker, pluss ferie allerede i 2003!

Det som ergrer familien her litt, rent politisk, er at regjeringen ikke stoler på at vi kan prioritere og planlegge permisjon selv. Men nå har vi ikke akkurat flere barn på beddingen, da, så veldig plaget er vi ikke av slike tanker.

Det en dog kan lure på, er hvorfor i allverden kan ikke far opparbeide egne permisjonsrettigheter, hvis det skal være så "likestilt"?

Og hvorfor ikke se til Sverige, hvor de har langt mer fleksibelt uttak av permisjon. 480 dager totalt, mot 399 i Norge. 60 dager forbeholdt hver av foreldrene.

Foreldrepengene kan utbetales som hel, trefjerdedels, halv, en fjerdedels eller en åttendedels erstatning.

Ved flerbarnsfødsel får svenskene ytterligere 180 dager for hvert barn utover det første, ikke skarve 35 ved 100 prosent eller 49 ved 80 prosents utbetaling i Norge. Staten sparte rett og slett 39 uker på at vi fikk to barn i ett jafs.

Likevel, selvsagt er jeg takknemlig for gode ordninger, og glad for at vi satt barn til verden i Norden. Jeg er helt klart for, jeg, for fleksibilitet, for god tid til barna - for dem som ønsker det og dem som trenger det. Men det betyr jo ikke at ikke ordningen kan justeres enda litt til. Kom igjen, da. Look to Sweden!

Om dritt og kreditt

Jeg:
- Ånei, jeg har ikke kontanter!
Tulla:
- Du kan jo bare bruke detdrittkortet ditt!
Jeg:
- Eh? Hva sa du?
Tulla:
*uforstående*
Jeg:
- Ah; kredittkortet?

Mer enn vanlig opptatt av bil

Visste du at biler har ansikt? Helt fra han fikk fingrene i sin første da han såvidt var begynt å leke selv, har vår ene pode vært mer enn vanlig opptatt av bil.

Og det er jo ikke hvilke som helst biler, (eller jo, det er jo det), men lenge, lenge har bilene fra Cars-filmen vært favoritten. Derfor heter fremdeles grillen "munn" mens lykter heter "øyne".

Det er utrolig fascinerende å følge hans syn på trafikken! En bil av samme merke som familiens biler gjenkjennes øyeblikkelig. "Se, make pappabilen, men blå". Eller som i går, "Den er lik pappabilen, men den har litne øyne", og helt riktig, det var en eldre årsmodell med mindre lykter. Det kommer også kommentarer som manglende munn (der det ikke er grill), eller at en bil ikke er glad, eller ser sint ut. Pussig. Men når voksenøynene ser etter, så har han jo helt rett! 

Det som også er fascinerende, er at han aldri går lei. Han har favnen full av biler, opp og ned trapper, ut og inn, alltid en bil for hånden, og så kan han leke leeeenge. Helt alene, kjører på armlener, favorittplasen på sofaen, organiserer og dirigerer. Og gjerne helt i fred, ihverfall i fred for tvillingbroren, så han ikke stjeler eller gjør uorden i rekkene.

Han er ikke spesielt introvert, men vet å ta seg en pause fra maset og kjaset i familien, og det er jo helt greit. Lykken var stor da Gramma kom med alle pappaens biler fra 70-tallet. De har rett nok ikke fjes, men de kan fint sorteres etter farger og matchende merke, de også. Er det ikke rart?

Stigmatiserer barnløse

Både ufrivillig barnløse og adoptanter møter til stadighet argumentet at det ikke er noen menneskerett å få barn. Senest både 21. og 24. mai trykker Bergens Tidende den steile påstanden, og skribentene mener å vite svaret. Men har Sandvik i BT og Aadland fra Ottar tatt seg tid til å lese menneskerettighetskonvensjonen, hvor svaret er allerede gitt?

Dette står i FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter, sivile og politiske rettigheter:
"Del III, Artikkel 23:
2. Menn og kvinner i gifteferdig alder har rett til å stifte ekteskap og danne familie.

Hvorfor skal akkurat barnløshet som diagnose og sosialt fenomen stigmatiseres med slike påstander? Det er ingen menneskerett å få studielån, pensjon, barnehageplass, kontantstøtte, asfalterte veier, eller trygd for den saks skyld.

Det er ingen menneskerett å bli frisk heller, men folk får likevel behandling for sykdom.

Mer enn 160.000 nordmenn er ufrivillig barnløse. Verdens helseorganinsasjon slår fast at infertilitet er en sykdom. I Norge har vi rett til nødvendig helsehjelp, derfor gis det også støtte til infertilitetsbehandling, pålagt solide egenandeler. Helse-Norge er fundert på politiske prioriteringer, ikke på menneskerettigheter.

Supermødre

The Economist omtalte nettopp ny forskning på tvillingmødre og tvillinger basert på tall fra før og etter 1870. De kommer frem til at kvinner som får tvillinger har bedre helse, lever lengre og får flere barn enn kvinner som bare får enlinger. Konklusjonen er at tvillingmødre er supermødre.