Halloumi i kjøleskapet

I går igjen, like etter 17, fikk vi to store papirposer, fulle av deilige råvarer. Og i dag laget vi Pasta viltbolognese, med kålrabistaver. Kjempepopulært både hos store og små! Ja, kanskje ikke kålrabien hos alle da, når sant skal sies.

I morgen skal det serveres fisk- og skalldyrsgryte med ris eller gryn og brokkoli, torsdag blir det Pappardelle med freste grønnsaker og halloumi, fredag sniker vi inn en taco-middag, mens det lørdag eller søndag blir servert klassisk kalkunpølse i ovn med fargesprakende pytt og hjemmelagde potetchips.

Det er jo en helt ny verden for oss, dette. Et laaaangt skritt videre fra tralten vi var inne i, med laks eller fiskepinner på mandag, pasta på tirsdag, pølse eller pizza på de hektiske dagene, en og annen kjøttkakemiddag og et par varianter til i samme gate.

Istedet bød forrige uke på sennepsgratinert torsk med ris og agurkstaver (veldig godt!), middelhavsinspirert lam med ovnsstekte rotfrukter og grønnsaksrøre, kylling med fargeglad couscoussalat og hjemmelaget pasta a la pesto med prosciutto og brokkoli.

SÅ mye godt! Vi er virkelig inspirert, og det var jo også poenget med å forsøke oss på leveransene fra matenerklar.no. Gøy med et spark bak, noen nye ideer og kortreist, sunn, frisk, økologisk mat av god kvalitet!!

Aldri før har jeg hatt halloumi i kjøleskapet!

Anotherone bites the dust

Så er det en kjennsgjerning. Denne lille karen er bergenser. Rett og slett. Det kom så klart og tydelig i går; derrr. Ikke en eneste liten rull på erren. Klinkende klar skarring!

Jeg husker fremdeles storebrors første skarreord. Tigarrr. Også da innså jeg at slaget var tapt.

Men storesøster, hun ruller fremdeles nydelig vakkert på errene sine. Det er jenta si, det!

Er det lov å håpe at den siste lille broremannen også havner på min side av gjerdet, tro?

V på turn

Bortimot i mål på vestveggen

Før...

Nå!

Og nå er stillaset oppe på østveggen! Det går fremover, se disse bildene! Nesten til å bli litt glad av (for dem som kjenner forhistorien...)

Apropos ferdigmalt

Synes et før- og etter-bilde kanskje kunne være noe. Takvinduene var ikke malt på 100 år, bortimot, da. Bedring, ihvertfall!

Lørdagens små gleder

... eller ikke så rent små heller, egentlig:

Vi har hatt et helt fantastisk vær!
Vi har sett Kåre Magnus og Heidi Marie på forskningsfest på Festplassen!
Vi har sett "Knerten gifter seg" på kino.
Vi har spist popcorn.
Vi har studert et bamsesykehus.
Vi har lekt i hagen.
Vi har bestilt billetter til Odd Nordstoga-konsert, på første rad.
Vi har malt en vinduskarm.
Den ene siden av huset er ferdigmalt.

Og nå er det barnetv og lørdagsgodt!

Og så sier vi ikke noe mer om et minneverdig trassanfall fra vår preteen...

To år, og "helt" like

Det var tid for toårskontrollen i dag, og vi ler litt hver gang. For at to så ulike fyrer kan være så like i størrelsen, det skjønner jeg ikke.

Her kaller vi W for den lille, mens mange synes han ser størst ut, fordi han har så rundt hode. V virker høyere og rankere og er mye smalere i ansiktet.

Men vekten? Det skiller 60 gram. 60! De veier 12270 og 12330, og V er tyngst!
Og høyden? Det skiller 0.8 cm! De er 88,2 og 89 cm lange.

Kontrollen var satt midt mellom fødselsdato og termindato, og begge ligger fint innenfor normalen. V ble berømmet for godt språk, de mener han er tidlig ute. Herlig!
W skal om ikke lenge henvises til ØNH for sjekk av ørene (som er så trange at legen bare må gjette på at det er en trommehinne der) og mandlene, som er stoooore, og forårsaker både snørr, og allskens vonde lukter. De må tas. Men hvis han holder seg på beina haster det ikke så veldig...

Høsten er her 2.0

Jada, vet jeg har skrevet det allerede, men når det regner, bladene dæljer i bakken og tilogmed mannen ligger langflat, vel da kan det like gjerne gjentas. Med unntak av storesøster har alle hatt en runde med feber siden forrige helg. Sånn er det bare.

Malerne maler, så nå er en vegg ferdig. Det går skikkelig sakte, siden det er så vått og rått! Men det blir jo bedre enn det var!

I dag var det foreldrekaffe i barnehagen, og snille Kringlemor var selvsagt førstemann på listen over hvem som vil ta med noe å bite i. Det endte med ferdiglaget sjokoladekake (les: kjøpt i butikken klokken 0735 i morges), men det hadde jo ikke alle trengt å vite - hvis ikke storebror så fint og stolt hadde sagt: "Det er den vi hadde med, sant mamma?" Den forsvant veldig fort, fordi den var så god! Og når jeg nikker, joda, litt flau, så proklamerer han enda litt høyere: "Den du kjøpte mens guttene og jeg ventet i bilen?" Jooooda. Nettopp. Akkurat den, ja.

Og denne lille fyren er i strålende humør om dagen! I dag skrøt de sånn i barnehagen av at han hjelper alle, og er så omsorgsfull og kosete med både små og store. Varmer mammahjertet, det!

Tusenbein?

Fire små. Hvor mange par sko trenger de egentlig? Svaret? Helt vanvittig mange?

I gangen vår finner jeg, i str. 23-32:
1 par joggesko, arvet fra storebror, str. 23, skal kastes.
1 par blinkesko, arvet fra storebror, str. 23, skal kastes.
1 par tøysko, str. 30, vårens, kan kanskje brukes til våren igjen?
1 par sommersko i skinn, str. 30, gave, brukes igjen?
1 par Ecco joggesko, str. 32, kjøpt på salg i fjor høst, brukes igjen?
Foran høsten og vinteren:
3 par Viking Thermo (cherrox), nye, kr. 349 pr par, str. 24, 24 og 31.
2 par Ecco vintersko, kr. 850 pr par, str. 30 og 32.
2 par Viking gore tex høst, kr. 350 halv pris, kjøpt i vår, str. 24.
2 par Viking gore tex vinter, kr. 350 halv pris, kjøpt i vår, str. 24.
2 par gummistøvler lette, kr. 100 tilsammen, salg, str. 24.
1 par pensko, str. 31, kr. 299.
1 par hallsko, str. 31, kr. 299,5, salg.
1 par gore tex høstsko som erstatning for gjennomslitte joggesko, str. 29, kr. 499.
Fra før hadde vi:
4 par gummistøvler til de store, måtte de vare ut sesongen!
1 par cherrox, str. 29.
3 par pensko til alle gutta, et par arvet og to par på salg.
Og Crocs tror jeg vi klarer oss med, foreløpig.

Og så ett par joggesko; utslitt og kastet av en litt bekymret eier, som ikke kunne skjønne at dette var lov:

Vi har vært heldige og truffet på skostørrelser der vi kjøpte på salg til gutta i vår, og dermed spart halve summen både på høstsko og vintersko til dem. Veldig fornøyd. Til de store har vi ikke tatt sjansen på det. Vet godt at det finnes rimeligere sko enn Ecco, det hadde vi i fjor vinter, uten stort hell. Uformelige sko som ikke hang på foten. Og siden storesøster har en tendens til å subbe og gå på hæl, ville jeg ha sko som hang fast i år. Men å gjette størrelsene på forhånd, det er skikkelig, skikkelig vanskelig! Gjett om skoprodusentene vet det! Og snakk om dumt å brenne inne med feil størrelse! I fall det blir lite brukt er både hallsko og cherrox kjøpt i svart, og kan arves...

For å si det på en annen måte; gavekortet på sko til toårsdagen kom godt med!

Sko, ja. Jeg sa jo at dette ble en hverdagsblogg, og skoutgifter, vel, dèt er hverdag, det!

Som naboen sa det: Det ser ut som du deler hus med et tusenbein!

... ned som en skinnfell

Og der gikk jammen mor ned for telling også. En forrige helg, en på mandag, en på onsdag og mor på fredag. To på beina, fortsatt, så lenge det varer..!
Men vi rakk da litt før og etter også. Vi har handlet sko - men det skal jeg jammen blogge eget om, vi har sørget for hårklipp, vi har badet, svømt, vært på håndballtrening, handlet og vært ute og spist. Rett nok har mor kun administrert dette, da. Jeg har vært ute med venninner tirsdag og torsdag, mens far har trent mandag og onsdag, men jeg har verken klippet, badet, svømt, spilt håndball eller betalt. Sånn er det å være the puppetmaster. Det føles litt sånn innimellom, at noen må holde i alle trådene og holde oversikten, og det er jo hektisk nok det, innimellom, om enn ikke så fysisk. På den fronten har jeg holdt meg til en fysioterapibehandling og en slyngetrening denne uken, på slynge nummer to måtte jeg kaste inn håndkleet, med 39 i feber. Like greit, for natten bød på oppkast og magesjau... Vel, vel, heller meg enn barna! Men planen om å være hjemme med alle fire på planleggingsdagen på fredag gikk helt skeis. Da måtte far ta fri fra jobb for å pleie meg og alle de små. Men det gjør han da med glans!

Hverdagsglimt:

Helfrelst på Mariannes smykker

Jeg MÅ bare få skryte litt av Marianne! Hun er også tvillingmamma, men har tid til hobby, og har slått seg på smykkedesign. Og hun er så flink!
Jeg har allerede kjøpt for mange armbånd, og synes de er helt nydelige!

Dette har jeg på meg nå:

Fra Mariannes smykkeblogg

Sjekk ut bloggen hennes: http://mariannessmykker.blogspot.com/

Flytter inn - litt hver dag

Ja, jeg vet det snart er et år siden vi flyttet inn, men jeg koser meg fremdeles med å flytte inn, jeg. Her har stått solid på hodet siden mars, og vi er fremdeles ikke ferdige - men vi er på plass, i store trekk, og trives!

Den aller siste "pønten" jeg har fått laget, er denne - en tv-vegg, fra happylines.no. Jeg er kjempefornøyd! Og ja; det er bare å komme og se den live!

Bleiekrig - ja takk!

Bleier nede i fem kroner pakken. Er det mulig?

Kjøpmannen her hos oss tapte penger da hver femte pakke var gratis. Nå får du den første til halv pris, og nummer to på kjøpet. Med to bleiegutter kan vi ikke annet enn å takke og bukke!

Kom forresten over en bleiekonkurranse også, hos foreldremanualen, hvor vinneren av konkurransen vil motta et helt års forbruk av bleier fra Pampers! Som om ikke det var nok vil vinneren også bestemme hvilken veldedig organisasjon som skal motta 5000 kroner!

Pampers er ute med en ny Active Fit bleie, og som er tørrere og tynnere enn tidligere. Bleien er designet for det aktive barnet, med fokus på lek og fri utfoldelse. Spennende å prøve den ut!

Middagsfred med matenerklar dått no

matenerklar.no; verdt et forsøk, tenker vi! Middagsmat for fire-fem dager levert på døra - helt enkelt. Vi har bestilt, og tenkte å prøve to uker (det er det du binder deg til), så får vi se. Det er jo dyrt i lengden, så det blir jo ikke aktuelt hver uke uansett, men mulighetene er jo der, annenhver, en gang i måneden, hver sjette - det bestemmer vi selv. Om ikke annet gir det litt inspirasjon til å prøve litt nytt, tenker jeg. Vi har det med å kjøre oss litt fast i Toro, i all hast...

En leveranse fra Matenerklar.no består av to poser mat og ca 25 varer. Du får alt du trenger for å lage fem middag er til fire personer. Hver ukemeny består av fire matretter; en kjøtt-, en fiske-, en fjørfe- og en vegetarrett. En av disse holder til to middager. Med leveransen følger også ukesbrev med tydelige, detaljerte oppskrifter og diverse tips til matlagingen.
Er det ting de forutsetter vi har hjemme i basisforrådet, får vi beskjed på forhånd om det.

Til uken får vi:
A. Sennepsgratinert torsk med ris / korn og agurkstaver
B. Pasta a la Pesto med prosciutto og brokkoli
C. Kylling med fargeglad couscoussalat og urtesaus
D. Salat med smaker fra Midtøsten med svinenakke og potet

Fra matenerklar.no

Male når det regner?

To sider av huset vårt står og flasser. Pinlig, og lite pent. Så etter en anbudsrunde har vi hyret maler for å få det unna.
Vi hadde nettopp to ukers godværsperiode, og heldige oss hadde avtale med maler denne mandagen. Fredag bekreftet han at han kom, og skulle få hjelp av to andre. Men kom de? NEIDA! Ikke bare unnlot de å møte, men de ga heller ikke beskjed! Jeg kunne akseptert nesten hva som helst, jeg. Beklager, vi blir forsinket. Beklager, vi kan ikke ta jobben likevel. Beklager, det er mer jobb enn vi så for oss, så prisen vi har gitt er for lav. Alt greit. Men å gå under jorden?
Hadde selvfølgelig sjekket malerens bakgrunn på forhånd, og så ærlig talt ikke for meg at en mann med syv verv i to forskjellige idrettslag kunne forsvinne, men det er altså mulig. Terje Kleveland heter den useriøse maleren. Han ga anbud via anbudstorget.no. Så er dere advart.
Jeg forsøkte å ringe, både fra mobil og fasttelefon, og fikk kun en mekanisk stemme: "Tjenesten er ikke tilgjengelig, vennligst prøv igjen senere". Jeg sjekket med opplysningen, og det var ingen feil registrert på nummeret. Men det var et nummer til, på samme adresse. Det viste seg å være kona. En hyggelig dame, som var klar og tydelig på at jeg ikke hadde kommet til rette vedkommende. Da jeg forklarte situasjonen, sa hun at hun selvfølgelig skulle gi ham beskjed om å ta kontakt, siden jeg ikke kom igjennom. For alt jeg visste kunne han jo ha kjøpt inn maling og alt, så jeg måtte jo gi ham anledning til å ringe, følte jeg.
Dagen gikk, og da jeg ringte igjen, var beskjeden den samme; tjenesten ikke tilgjengelig. Men kona svarte, og sa sågar at hun kom rett igjennom på telefonen hans, og at han hadde fått beskjed. Nå ventet hun ham hjem om få strakser, så om jeg ringte om en halvtime skulle jeg få snakke med ham. Jeg ventet. Ringte henne på ny, som avtalt. Og; "tjenesten er ikke tilgjengelig for øyeblikket". Blokkert. Går det an? Kunne han ikke bare si; "vi tar ikke jobben"? Åh, som jeg kokte. Men det var lite å gjøre med, annet enn å sende en e-post om at dette betrakter vi som avtalebrudd, så vi setter jobben ut til andre.
Neste maler hadde selvfølgelig tatt en ny jobb, så han kunne ikke komme før fredagen. Den dagen begynte det å regne. Og det har regnet siden...
Så? Maler vi i regnet eller hva? Når skal vi si stopp? De har klart å skrape, grunne og male ett strøk på èn vegg under presenning. Men alt som ikke er tildekket er jo dryppende vått. Det er vel bare å vente på våren?
Noe så ergelig...!!

Her er sideveggene, som åpenbart trenger maling.

Nevnte jeg at de vi kjøpte av skulle male dem i fjor høst, og at vi tok et visst forbehold om at de fikk det gjort? "Åh, beklager, det har vært så vått... Kan dere ta imot en gammel oppvaskmaskin som kompensasjon?" Sukk. Malt ble det ihvertfall ikke. Ikke da. Hva med nå?

Hverdag

Når en morragretten unge
Slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet,
blir litt mer enn du kan tåle.
Og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve.
Midt i hverdagen og strevet,
og tålmodigheten din har satt sin strek.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet.
Da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Du er kysten som de en gang seiler fra.
Si meg hvem er stor og hvem er liten da.
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda.
Du ber en stille bønn da,
om at unga ikke våkner klokka fem.
Men vårherre kan`ke love,
at du skal kunne sove,
når to små kommer inn med morraklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet,
da er det for sent å vite.
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Takk Louis Jacoby, for denne leveregel og fine favoritt!

Hverdagsglimt!

Høsten er her!

For en perfekt dag å starte blogg på! Stemmeløs og nasal, hjemme med en pjusk liten kar, og ikke før han hadde sovnet for formiddagshvilen ringte barnehagen; nestemann nede for telling! Helt åpenbare høsttegn, ikkesant... Sånt kan det sikkert bli blogg av? Hverdagsliv med fire små? Kanskje en mulighet for å holde nære og kjære oppdatert? Ser for meg at svært få, om noen vil finne veien til hverdagsbloggen vår, men det er stadige morsomheter, nye pek, nye ord, spennende opplevelser for små og store - og en hel masse hverdager som har altfor lett for å gå i glemmeboka - har de ikke? Bloggen som hjelper mor å huske. Det hadde vært noe, det!

Noe å huske fra i dag: Engel i cherrios!